Fra folkehøgskole til utviklingsstudier ved OsloMet

Alle tre er unge kvinner i begynnelsen av tjueårene. Alle tre har gått på folkehøgskole i tidsrommet 2014 – 2017. Alle tre har valgt samme studievei. Folkehøgskolen brakte dem hit – til Utviklingsstudier ved Oslo Met – men på helt forskjellige måter.

Selma Matsdotter Bratberg (23) og Johanne Birkelund Torheim (23) har ett år igjen av sitt treårige studium, mens Anne Berit Wichstrøm Moldsvor (23) er i ferd med å fullføre sin bachelorgrad. Om det blir en master i samme faget og ved samme studiested er alle tre usikre på.

-Faget er veldig bredt, og kan brukes til mye, forteller de unge kvinnene. Man kan ta en master her på OsloMet, eller bruke bachelorgraden til å gå videre til masterstudier med fokus på utviklingsspørsmål ved andre norske universiteter, eller i utlandet.

Fant sin vei

Som mange andre ante ikke Johanne hva hun ville fortsette med etter videregående, men etter to år på folkehøgskole var saken, om ikke klar – så klarere. Utviklingsstudier ble absolutt et mer åpenbart valg etter folkehøgskolen.

Johanne Birkelund Torheim

Skolen het fremdeles Soltun når Johanne søkte seg til folkehøgskole, i dag bedre kjent som Folkehøgskolen Nord-Norge. 

Johanne har reist mye både som elev og stipendiat ved linjen Backpack Surprise. Denne linjen lar elevene selv være med på å skreddersy en to måneder lang reise. Eleven skal også jobbe som frivillige på ulike prosjekter rundt om i verden innenfor rammen av FNs bærekraftsmål.

Med dette i bagasjen, samt en søster som også tok internasjonale studier og to engasjerte journalistforeldre, så fant Johanne veien til utviklingsstudier.

Alle studentene må gjennomføre et ganske krevende fem-ukers feltarbeid det første året de går på studiet. Forberedelsene starter tidlig i semesteret.

-Dette var veldig likt det jeg hadde opplevd på folkehøgskolen, forteller Johanne. Folkehøgskoleårene mine gjorde meg godt rustet til reisen. Jeg gjorde mye av det samme før feltarbeidet som jeg gjorde når jeg reiste med folkehøgskolen. Prepping av turen er utrolig viktig for at reisen skal bli vellykket.

Life skills

Bærekraftsmålene og reisene står sterkt når Johanne forteller om hva folkehøgskolen lærte henne. I tillegg så matchet skolen hun valgte hennes egne verdier. Hun ble tryggere på seg selv og fikk mange nye venner. – Ikke minst fikk jeg gleden av å bo to år i Nord-Norge, smiler hun. Som stipendiat fikk Johanne også ledertrening som alltid vil komme godt med.

Du får noen solide life skills av å gå på folkehøgskole, slår Johanne fast. De andre to nikker ivrig. Johanne fortsetter:

– Folkehøgskolen er upynta og lite overfladisk.

Igjen er det bekreftende nikk fra hennes medstudenter. Dette har de felles, selv om de har gått på ulike skoler. Selma skyter inn: – Måten man lærer på i folkehøgskole er så bra! Man lærer å lære.

– Det at elevene har så mye medbestemmelsesrett og kan ta initiativer som blir hørt, det er så viktig. Og så annerledes enn videregående som de fleste av oss kommer fra.

Tur til Nepal gav retningen

Også Anne Berit var fullstendig i det blå med hensyn til hva hun skulle gjøre etter videregående. Hun var også ganske umotivert når det gjaldt teoretisk læring etter 13 år på skolebenken. Så da ble det folkehøgskole. Og læringsgleden kom tilbake.

Linjen hun gikk på finnes ikke lenger på Seljord folkehøgskule, men den gang hadde skolen en linje for bildekunst. Anne Berit likte å tegne og male, men det var fellesturen til Nepal som fikk henne inn på retningen med utviklingsstudier.

Anne Berit Wichstrøm Moldsvor

Anne Berit var allerede interessert i hvorfor ulikheter i verden er så store, men turen til Nepal ble virkelig en øyeåpner. Hun var med i en liten gruppe, sammensatt av elever fra forskjellige linjer, som hadde et kulturprosjekt med lokale barn i en avsidesliggende fjelldal. Prosjektet er en del av CWIN sitt arbeid og skal være en positiv møteplass der man fokuserer på gleden ved å være kreativ.

-Vi ønsket å gi barna et fint avbrekk fra en slitsom hverdag, forteller Anne Berit.

Gruppen til Anne Berit lagde forestillingen «De tre bukkene Bruse» sammen med barna. Det var eventyr, musikk, kunst, sang, dans og moro. En av de lokale som var med på å organisere turen til elevene var jevnaldrende med Anne Berit. Han bisto klassen som tolk, og hadde mange av de samme interessene som henne.

-Jeg hadde ikke forventet å sitte langt oppe i en landsby i Nepal og diskutere Game of Thrones med en lokal gutt. Vi er ofte likere enn vi tror!

Jordskjelv

Så kom jordskjelvet! Det var i april 2015. Et av de verste, selv i et jordskjelvutsatt land som Nepal.

Les mer om jordskjelvet her

Det ble en dramatisk dag for de 70 elevene som befant seg i Nepal. Anne Berit forteller at det føltes utrolig urettferdig at turister, som hennes kull på Seljord, hadde hoteller og steder å dra til. For lokalbefolkningen var det verre. De sov utendørs langs veggene på hoteller og steder som var trygge. Ødeleggelsene var kraftige.

-Den følelsen av at vi kunne jo bare dra hjem … og det gjorde vi. Den gjorde noe med meg, forteller hun stille.

Anne Berit berømmer lærerne for samtalene de hadde både når de fortsatt var i Nepal, og når de var kommet trygt hjem. De hadde mye fokus på å bearbeide, og skolen startet en innsamlingsaksjon for de som ble rammet i området de hadde besøkt. Faktisk klarte skolen og elevene å samle inn nok penger til gjenoppbyggingen av barnehjemmet etter jordskjelvet, og fikk en pris for det.

Mye gøy og gode lærere

Anne Berit snakker varmt om lærerne ved folkehøgskolen. – De stopper opp, de er flinke i faget sitt. Og de er flinke til å se elevene sine. Også er de flinke til å ha det gøy, smiler hun. Johanne og Selma er enige.

Det er veldig mye gøy på folkehøgskole!

Alle tre er også enige om at et år eller to på folkehøgskole er en veldig fin overgang til voksenlivet.

Selma Matsdotter Bratberg

Selma valgte seg Sund folkehøgskole og linjen Solidaritet Nord-Sør når hun la ut på sitt folkehøgskoleeventyr.

Skolens profil er sterkt knyttet til internasjonal solidaritet, kultur og miljøspørsmål. For Selma var derfor ikke overgangen til utviklingsstudier på OsloMet unaturlig.

-Vi var kun i Guatemala i to hele måneder. Det synes jeg var bra, forteller Selma. En ting er at det kun ble to flyreiser og dermed et mindre CO2 fotavtrykk enn om man flyr fra land til land. En annen ting er at hun mener Sund har funnet en veldig god måte å reise på.

-Vi skulle ikke «redde verden». Vi skulle rett og slett være på feltarbeid. Bo, jobbe og snakke med lokalbefolkningen.

Det neste Selma forteller er nesten sjokkerende: Elevene hadde ikke med seg mobiltelefoner! De fikk ha kameraer og ta bilder, men disse gikk absolutt ikke rett ut på Instagram eller andre sosiale medier.

-Vi var veldig tilstedeværende og tilstede uten mobilen, smiler Selma.

Andre året på SKAP

Når Selma var ferdig på Sund folkehøgskole, hadde hun ennå ikke bestemt seg for videre studier.

SKAP kreativ folkehøyskole var flunkende ny og trengte stipendiater fra andre skoler. Rektor kjente til Selma gjennom familievenner, tok kontakt, og fikk ja. Selma gikk fra landets eldste folkehøgskole i drift, til den aller yngste i folkehøgskolefamilien.

-Året på SKAP var veldig annerledes enn på Sund. Jeg merket fort at det er mange rutiner og ordninger som må være på plass på en folkehøgskole. På Sund var dette helt naturlig, mens på SKAP måtte vi lage våre egne rutiner helt fra bunn. Dette var både krevende, men også veldig spennende fordi vi fikk være med på å forme skolen.

-En annen forskjell var det faglige. På Sund følte jeg meg virkelig «hjemme» rent faglig. På SKAP var det fag jeg aldri hadde holdt på med før. Teknologi, design, media og ledelse. Dette ga meg mulighet til å lære mye nytt!

-Selv om året på Sund og SKAP var svært ulike synes jeg også de utfyller hverandre godt. På Sund hadde vi mye fokus på solidaritet, miljø og bærekraft. Selv om dette ikke var hovedfokusområder i seg selv på SKAP, jobbet vi likevel mye med disse temaene, men fra en mer teknologisk/innovativ vinkel. Og det tar jeg med meg videre, sier Selma.

Anne Berit, Johanne og Selma trives med Utviklingsstudier ved OsloMet.

Utviklingsstudier setter ting i perspektiv

Så hva har studiene gjort for de tre kvinnenes syn på folkehøgskolen? Har noe forandret seg? Svaret er nok ja. Utviklingsstudiet har satt folkehøgskoleåret i perspektiv. Og jentene har blitt noen år eldre. Refleksjonsnivået er høyere.

Alle er engasjerte i miljøvern og bærekraft, og stiller spørsmålstegn ved hvor greit det er at folkehøgskolene flyr så mye.

-I etterkant så ser jeg at 60 dager med flyreiser mellom 7 forskjellige land ikke er bra, sier Johanne. «Flyskammen» slår inn i ettertid. Dessuten har hun blitt kritisk til noen av bistandsprosjektene som flere skoler er involvert i. Som å besøke barnehjem. Det slo sterkt ned i henne når hun dro på sin andre reise som stipendiat.

Det blir som å speeddate virkeligheten!

-Jeg synes det var ubehagelig å måtte dra fra ungene etter bare fem dager. Noen var syke, og vårt besøk gjør inntrykk på barna.

Johanne synes at hvis man skal besøke barnehjem bør man faktisk gjøre det skikkelig. Bli der i et halvt år. Hun forteller at de fleste elevene tenker at «de er der for å hjelpe», men hva kan de gjøre på så kort tid? Legge igjen noen penger, og så dra videre. Det blir for lett, mener Johanne.

Utviklingsstudier får verden til å henge sammen

Er man nysgjerrig på verden og hvordan ting henger sammen, da er utviklingsstudier et godt valg, mener de tre studentene.

Faget er bredt og er innom mange ulike teorier og perspektiver. Det ligger i krysningspunktet mellom historie, samfunnsfag og sosialantropologi.

Kortfattet kan man si at faget lærer deg om hvordan dine og andres valg og handlinger går ut over andre. Hvordan dette henger sammen i et globalt perspektiv. Forståelsen av hvordan verden henger sammen. Intet mindre!

-Det er så mye av det vi lærer som burde vært allmennkunnskap, mener Johanne. – Kritisk tenkning er svært sentralt, supplerer Selma. Avslutningsvis fyrer de engasjerte studentene av en kraftsalve mot bistandsindustrien, mot Verdensbanken, IMF og WTO.

Det dreier seg kun om makt, penger og big business!

Å reise er utviklende og bra, men man må være bevisst på hensikten og hva man etterlater seg. Illustrasjonsfoto: Tommy Simonsen / Harstad folkehøgskole

Ønsker seg flere fra folkehøgskolen til utviklingsstudier

-Opp igjennom årene har vi hatt god del studenter som har vært på folkehøgskole før de begynte på studier hos oss. Det har vist seg å være en veldig god match – så vi vil gjerne tiltrekke oss mange flere fra folkehøgskolene!

Det sier Simon Pahle, professor og lærer ved Utviklingsstudier ved OsloMet.

Særlig studenter som har gått linjer om solidaritet, internasjonale studier og lignende passer veldig bra, forteller han. Men det handler ikke bare om fag:

– Vårt inntrykk er at folk som kommer fra Folkehøgskolene ofte er mer engasjerte og mer bevisste enn den gjengse student. Det handler nok om den spirit’en som et slikt modningsår gir.

-Så er det vel et slags grunnleggende slektskap mellom filosofien i folkehøgskolebevegelsen og Utviklingsstudier, tenker Pahle. – Se seg rundt i verden, bli bevisst på hva som er viktig og uviktig, og finne motet. Gå inn i din tid – som Nordahl Grieg sa.

– Vårt inntrykk er at folk som kommer fra Folkehøgskolene ofte er mer engasjerte og mer bevisste enn den gjengse student, sier Simon Pahle.

Pusterom er bra

Hverken Johanne, Selma eller Anne Berit ville vært årene ved folkehøgskolen foruten. Dette har vært formende år, som har ført dem til studier de stortrives med – på tross av mye pensum og enkelte emner som ikke er like spennende.

De synes alle at man utvikler seg veldig mye på bare ett folkehøgskoleår, fordi man gjør seg helt andre erfaringer enn på videregående. Tross alt er man ganske ung når videregående er over, og repertoaret er ennå ikke så stort. Det utvider seg mye i løpet av året på folkehøgskole.

-Du får en annen forståelse av deg selv, og aksept for andre typer mennesker, mener Selma.

Anne Berit smetter inn at dette er nyttig både når du skal studere videre, og etter hvert kommer i arbeidslivet.

 «Du skal jobbe hele livet ditt, så ett år eller to med frihet og pusterom er bare bra!»

Dette sa alltid moren min, avslutter Johanne.