- Folkehøgskoleåret ble viktig for meg

– Det er flott å høre om god søkning til folkehøgskolene, sier Marit Breivik, assisterende toppidrettssjef og sommeridrettssjef i Olympiatoppen. Den tidligere landslagstreneren i håndball har bare gode minner fra året sitt på Sund folkehøgskole.

– Da jeg var ferdig med gymnaset var jeg lei av alt som var obligatorisk. Det var fint å komme på folkehøgskolen og få mulighet til å fordype meg i noe jeg var interessert i, sier Breivik.

Hun snakker om stor frihet, men også mye struktur, når hun skal beskrive hverdagen på Sund.

– For meg var året på folkehøgskolen veldig berikende. Det å ikke ha prøver eller karakterer, betyr ikke at du ikke lærer noe. Absolutt ikke. Du trenger bare ikke bevise hva du lærer hele tiden, sier Breivik.

– Folkehøgskolen har en sosial profil og en fellesskapstanke som ligger mitt hjerte nær, sier Marit Breivik.

Les mer om Sund folkehøgskole

Bevisst valg

At det ble idrettslinja på Sund folkehøgskole var alt annet enn tilfeldig. Breivik spilte fortsatt håndball for klubben hjemme i Levanger, og var på noen samlinger med juniorlandslaget i løpet av året. Det var praktisk med foreldre i nærheten som kunne kjøre mellom folkehøgskolen på Inderøy og faste treninger i Levanger.

– Jeg var nok ikke mye hjemme i løpet av året mitt på Sund, men så jo mor og far ofte i bilen likevel, sier Breivik.

– I dag er jeg utrolig takknemlig for at jeg hadde foreldre som økonomisk ga meg muligheten til å velge folkehøgskole. De støttet opp om framtidsdrømmen min, sier hun.

Folkehøgskoleåret var nemlig et viktig steg på veien til studier ved Norges Idrettshøgskole.

– Jeg ville bli lærer, og hadde et mål om å komme inn på Idrettshøgskolen. Det var også et motiv for å starte på folkehøgskolen. Poengene jeg fikk med meg herfra kunne få meg inn på studiet, sier Breivik.

– Motivasjonen for dette valget ble forsterket gjennom året på Sund. På mange måter ble det starten på min lærerutdanning og senere trenerrolle, sier hun.

Tilbudet på idrettslinja er variert, både inne og ute. Foto: Sund folkehøgskole

Se alle linjetilbudene innen idrett på folkehøgskole

Allsidig år

Innholdet på idrettslinja var variert. Det ble mye trening både inne og ute, eller i skolens svømmehall.

– Vi hadde dessuten friluftsliv og var mye på tur. Både på ski og beina. Overnatting ute var nytt for meg, og jeg husker jeg måtte kjøpe inn sovepose og annet utstyr, sier Breivik.

– Mye idrettsfaglig fra linja hadde jeg stor nytte av inn i studiene på Idrettshøgskolen etterpå, legger hun til.

I tillegg var det både valgfag og fellesfag sammen med de andre klassene på folkehøgskolen. Breivik mener det var en stor fordel at tilbudet på skolen var rettet mot forskjellige interesser. Elever med ulik bakgrunn beriket skolemiljøet.

– Det var fint å starte dagen med både frokost og morgensamling for hele skolen. Å dele måltidene sammen hver dag er jo også litt spesielt, og ikke noe du finner igjen på andre skoler. Det gjør veldig mye med fellesskapsfølelsen, sier Breivik.

– Det var fint å starte dagen med både frokost og morgensamling for hele skolen. Å dele måltidene sammen hver dag er jo også litt spesielt, og ikke noe du finner igjen på andre skoler. sier Breivik.

Rutiner fra matsalen har hun tatt med seg resten av livet.

– Jeg husker så godt hvordan vi stablet sammen tallerkenene på bordet før en av oss bar de bort til oppvaskluka. Det var viktig å legge knivene under forhøyningen på gaffelen, slik at bestikket lå helt i ro, sier ordensmennesket Breivik mens hun ivrig demonstrerer med hendene.

– Det var et utrolig ryddig system, og noe jeg har tatt med meg videre. Er vi mange samlet rundt et bord nå, gjør vi det akkurat på samme måte. Dette lærte jeg på folkehøgskolen pleier jeg å forklare, smiler hun.

Les også: Hanne Hegh: – Mangfold gjør oss bedre

Korsang og dedikerte lærere

– Jeg husker at det foregikk mye i auditoriet gjennom året, og vi var innom mange forskjellige temaer. En del av det ga oss nok et litt videre samfunnsperspektiv, sier Breivik.

Selv husker hun spesielt godt allsang og skolekoret.

– Vi hadde skolekor det året, med ukentlige øvinger. En dag hadde vi besøk av sangeren Helge Birkeland. Han delte oss inn i grupper, hvor vi øvde på ulike stemmer. Jeg tror alle følte seg ganske flinke etterpå, smiler Breivik.

– Faren min sang selv i kor, og jeg husker hvor imponert han var over at vi hadde fått besøk av en så dyktig sanger på folkehøgskolen. Navnet og opplevelsen sitter fortsatt spikret hos meg, fortsetter hun.

Sang ble det også en del av utover kveldene. En medelev i idrettsklassen hadde med seg gitar, og Breivik mimrer om mye Beatles, «Hey Jude» og trivsel på internatet.

– Man blir vant til å bo tett og å ta hensyn til hverandre på en folkehøgskole. For meg personlig var året veldig berikende, sier Breivik.

Hun fremhever også lærernes rolle.

– Lærerne var mye sammen med oss, og vi hadde mange samtaler utenom undervisningen. Det var hele tiden en følelse av at de hadde mye tid til oss, sier Breivik.

Les også: – På folkehøgskole møter du lærere som ser deg

Viktig for mange

Breivik kjenner flere som har gått på folkehøgskole, og mener fortellingene de deler om sitt år er ganske like hennes.

– Mye av det som går igjen i fortellingen om folkehøgskole er en variert og roligere hverdag. Det er aktive dager, men samtidig får man en egen ro over seg, forklarer Breivik. En pause fra stress og press.

– Man trenger ikke lenger pugge. Her kan man øve og lære, uten å skulle bli vurdert i det, fortsetter hun.

– Det er noe helt spesielt med det fellesskapet man opplever på folkehøgskole, sier Marit Breivik.

Datteren til mannen hennes snakker om folkehøgskolen som det året hun fikk søsken.

– Hun er enebarn og opplevde et viktig fellesskap da hun kom til Romerike folkehøgskole. For henne ble det både møte med et nytt fagområde og en stor søskenflokk, sier Breivik.