– Et viktig brytningsår

– Alt har blitt så strømlinjeformet i dag. Alle skal gjennom det samme, på kortest mulig tid. Jeg tror det er sunt å stoppe opp litt for å modnes, sier Viel Bjerkeset Andersen fra Oslo.

Da døtrene hennes, Taran og Selma, var ferdige med videregående valgte de begge et skoleår i Trøndelag på Sund Folkehøgskole, som er kjent for å ha fokus på internasjonal solidaritet og bærekraftig utvikling. Viel er glad for at døtrene bevisst søkte seg mot et annerledes miljø enn de er vant med.

– Både Taran og Selma har gått på Kristelig gymnasium (KG) på ungdomsskolen og videregående. Det er en god skole, med dyktige lærere, men miljøet er kanskje litt ensartet, sier Viel.

– Verken jeg eller døtrene mine har vært inne på tanken at folkehøgskoleåret var bortkastet. De valgte å følge sine interesser, og vi støttet dem i det valget de tok. I ettertid ser jeg at det ble et viktig brytningsår for dem begge, sier Viel Bjerkeset Andersen. FOTO: Selma Gulden.

Yngstedatteren Selma var lite motivert i sitt siste år på videregående. Etter å ha vært på utveksling til USA i andreklasse, følte hun seg ferdig med skolen og var usikker på hva hun ville studere. Utviklingsåret hadde imidlertid gitt den litt sjenerte datteren mye å bryne seg på, og gjort henne godt rustet til å ta utfordringer.

– Det var ikke mange andre i klassen til Selma som valgte folkehøgskole, men hun var ganske sikker på at det var det hun ville. Hun har alltid hatt en ganske sterk utfartstrang og selvstendighet, og et politisk engasjement, spesielt for bærekraft og miljøsaken. For henne ble det derfor naturlig å velge regnskoglinja på Sund, forteller Viel.

Snart så hun hvordan Selma kastet seg ut i utfordringene hun ble gitt på folkehøgskolen, og ble både elevrådsleder og trygg på å snakke i forsamlinger.

– Vi kunne tydelig se en endring. Folkehøgskoleåret ble et frigjørende år, og hun sto frem som mye mer utadvendt, smiler Viel.

Taran, som er eldst, søkte FN-linja på Sund folkehøgskole. Hun hadde vært delegat fra KG i Europeisk ungdomsparlament, og den mangeårige interessen for det globale ble bare forsterket i løpet av folkehøgskoleåret.

Viel forteller at datteren vant en bloggkonkurranse på folkehøgskolen, som ga henne mulighet til å reise med Røde Kors ungdom til Nepal. Senere har hun jobbet frivillig for Røde Kors ungdom for asylsøkere i Oslo, og vært Russland-kontakt på reiser dit.

– Nå er hun medisinstudent på sitt fjerde år. Å bli lege har lenge vært et mål, et valg hun også fikk bekreftet på folkehøgskolen.

Les mer om Sund folkehøgskole

Forsterker interesser

FN-linja på Sund gir forståelse av FNs viktigste arbeidsområder og hva organisasjonen betyr for mennesker og samfunn rundt om i verden. Diskusjon, foredrag, praksis og reise gir erfaring og innsikt. FOTO: Sund folkehøgskole.

Viel opplever at begge døtrene var innstilt på å få mest mulig ut av sine folkehøgskoleår. De fikk utfordringer som de svarte godt på, ble gitt ansvar – og tok det også.

– Selmas klasse var på studietur til Peru og regnskogsområder i Amazonas. Der bodde de sammen med lokalbefolkningen, og fikk tydelig se konsekvenser av oljeforurensning og de utfordringene det fører med seg. Det er klart man blir preget av en slik tur, og miljøbevisstheten er nok noe hun tar med seg videre uansett hvor hun ender opp. Hun er fortsatt politisk engasjert, og gjør sitt for å tenke miljøvennlig i hverdagen.

At begge jentene la ut på lange reiser med folkehøgskolen, var ikke foreldrene bekymret for.

– Vi har reist mye som familie helt fra jentene var små. Det gjør at de har opplevd mye, og er vant til å reise, poengterer Viel.

– Skolen har godt opplegg for turer, og vi var helt trygge da de dro ut i verden.

Les også: – Folkehøgskolen er et viktig pusterom

Ble voksne

Hun mener begge døtrene vokste på året.

– Jeg opplever Sund som en veldig åpen skole, med engasjerte lærere, som er interesserte i sine fag og formidler godt det de står for og mener. Samtidig krever de noe av elevene sine. Det var frihet, men innenfor gitte rammer. Det tror jeg er viktig.

Regnskoglinja på Sund folkehøgskole reiser hvert år til Peru og peruansk Amazonas, og er der i åtte uker. Elevene bor sammen med indianerne i flere uker, og får et unikt innblikk i deres hverdag og utfordringer. FOTO: Sund folkehøgskole.

Noe av det som skiller folkehøgskolen fra andre skoler er internatlivet. Man bor på skolen, har alle måltidene sine her, og de fleste elever deler også rom med en person de ikke kjenner fra før. Viel synes dette bare var positivt.

– Begge jentene satte pris på å dele rom med noen andre. Det er mye læring i å bo sammen med noen du har lite eller ingenting til felles med. Hvordan man snakker om og med hverandre er nyttig læring uansett hva man skal gjøre videre. I et yrke som lege for eksempel, hvor du skal jobbe med så mange ulike mennesker, blir det viktig med slike erfaringer.

 Les også: Hodejeger om fremtidens arbeidstakere: Samarbeid stadig viktigere

Verdt investeringen

Et folkehøgskoleår koster i gjennomsnitt 110 000 kroner. Undervisningen er gratis, men man betaler for kost og losji, studieturer og nødvendig utstyr. Lån og stipend fra Lånekassen dekker mye av utgiftene. Er det likevel dyrt?

– Vi satte opp regnestykker for månedlige utgifter ved å bo for seg selv og innkjøp av mat. Da så vi fort at det gikk ganske opp i opp med prisen på folkehøgskolen. Jentene tok opp studielån selv, og brukte penger de hadde spart opp til studiereisene, sier Viel, som synes det jentene fikk igjen fra folkehøgskoleåret på Sund var vel verdt investeringen.

Året på Sund og opplevelsene i Peru har satt spor hos Selma. Miljøbevisstheten er noe hun tar med seg videre uansett hvor hun ender opp. FOTO: Sund folkehøgskole.

– De valgte å følge sine interesser, og vi støttet dem i det valget de tok. I ettertid ser jeg at det ble et viktig brytningsår for dem begge. De ble mer voksne og reflekterte i løpet av året på folkehøgskolen, og jeg er helt sikker på at opplevelsen herfra vil være betydningsfulle for valgene de tar senere i livet, avslutter hun.