Christine kom ikke inn på drømmestudiet, og måtte finne en plan B. Nå er hun veldig glad det ble sånn.

Christine hadde allerede funnet leilighet på Stord, og var klar for å flytte fra Bergen. Etter et friår med mye jobbing gledet hun seg til å starte på sykepleierstudiet. Så kom den nedslående beskjeden fra Samordna opptak: hun kom ikke inn. Selv med plass øverst på ventelisten ble det ingen studieplass på henne i august.

– Det var en utrolig kjedelig beskjed å få! Jeg var helt klar for å flytte, og hadde ingen reserveplan, forteller Christine Klementsen fra Bergen.

Faren begynte å sjekke ulike muligheter og snakket om folkehøgskole som et alternativ.

– For meg var det egentlig ganske uaktuelt med folkehøgskole. Jeg hadde allerede hatt et friår, bodd et år hjemmefra og var ikke interessert i å begynne sammen med elever som var et år yngre enn meg, sier hun.

Relevante fag

Faren til Christine fortsatte likevel å lese på folkehogskole.no. På restplasstorget var det enkelt å se hvor det fremdeles fantes ledige plasser. En av linjene han fant virket interessant.

– Jeg har gått helsefagarbeider på videregående, og bestemt meg for at det var sykepleier jeg ville bli.  Da jeg ikke kom inn på studiet ville jeg gjøre noe som likevel kunne være faglig relevant for fremtiden, forteller Christine.

– Jeg ville lære mer om noe jeg var interessert i.

På Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad fant de linja helse – psykologi og sosialfag, som virket spennende. De ringte rektor på skolen, som ba Christine sende en søknad. Dagen etter fikk hun tilbud om skoleplass.

– Folkehøgskoleåret ville også gi meg to tilleggspoeng, noe som kunne bli nyttig for neste år og videre studier.

Dyktig lærer

Christine fant seg fort til rette på folkehøgskolen, og tenkte aldri noe mer over at hun var et år eldre enn andre. Det var lett å bli kjent.

– Grunnen til at jeg hadde bestemt meg for sykepleierstudier var en drøm om å bli jordmor en dag. Jeg har lyst til å jobbe med barn, forteller hun.

– Læreren min på folkehøgskolen er utdannet barnevernspedagog, og gjennom mye av det vi gjorde dette året og menneskene vi møtte, fikk jeg større innsikt i det yrket. Dette var en litt annen vinkling på barns utvikling som virket spennende.

Folkehøgskoleåret ga henne også tid til å tenke. Både alene og sammen med andre.

– For min del gjorde det meg mye tryggere på hva jeg vil videre. Jeg vil fremdeles jobbe med barn, men ikke på sykehus. Det jeg har lært dette året har gitt mersmak.

Nå er ny søknad sendt Samordna opptak. Førstevalget er barnevernspedagog.

Opplevd mye sammen

Elevene har hatt mye tid sammen på folkehøgskolen, og Christine roser kreative lærere. Av fellesprosjekter nevner hun konserter, tacofrokost, eget vinter-OL på skolen og flere turer i nærmiljøet.

– Vi har opplevd utrolig mye sammen. Nå er jeg superglad for at jeg valgte folkehøgskole. Alternativet med å sitte alene på en hybel, med digital undervisning som student, vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde taklet, legger hun til.

Nyttig læring

I tillegg til å ha blitt trygg på videre studievalg, har Christine lært mye på folkehøgskolen. Kanskje først og fremst om seg selv.

– Man lærer mye av å bo sammen med 90 andre. Spesielt om å ta hensyn og respektere andres meninger. Det er noe alle har godt av å lære tror jeg!

– På folkehøgskolen har jeg også møtt folk som har helt andre meninger enn meg selv. Vanligvis snakker man kanskje om ting med et par venninner som mener det samme som deg. Å kunne diskutere store temaer med andre her har vært veldig fint.

Til høsten flytter Christine til Sogndal for å studere. Planen er å bo i kollektiv med fire andre som hun ikke kjenner fra før.

– Akkurat det ville vært helt utenkelig før året på folkehøgskole. Jeg var innstilt på å bo alene for å kunne ha det akkurat som jeg ville. Nå vet jeg at det å bo sammen med andre er mye viktigere for meg, forteller hun.

– Nå gruer jeg meg ikke lenger til å flytte til en ny by uten å kjenne noen. Etter folkehøgskoleåret tror jeg det blir enklere å bli kjent med andre.