Brev til Erna Solberg

Rektorene ved alle folkehøgskolene i Hordaland har skrevet brev til statsminister Erna Solberg: 

Til statsminister Erna Solberg

Takk for sist! – og et hyggelig møte på Hotell Norge i fjor sommer! Vi opplevde god kontakt med deg rundt grunnlaget for folkehøgskolene i Norge – både idéene og økonomien. Men forslag til budsjett for 2015 har vidtrekkende negative konsekvenser stikk i strid med lovens bokstav og intensjon.

Brev fra Hordaland

Folkehøgskolene utsettes for ulovlige kutt i budsjett 2015. Regjeringen bygger på sviktende informasjon og et lovstridig grunnlag. Dette gir folkehøgskolene i Norge stor uro.

Folkehøgskolene i Norge feirer 150 år 1 november parallelt med at grunnloven vår fyller 200 år.

Uten folkehøgskolene hadde grunnloven ikke blitt forstått i Norge, sa Frank Aarebrot i 2013.

Folkehøgskolene oppsto for å gi skolering, folkeopplysning og danning til de som ikke hadde råd til skole eller høyere utdanning, til bønder og ulærte. Det handlet om gi den enkelte en stemme i fellesskapet. En stemme må man ha når man skal gå til valgurnene og delta i samfunnsbyggingen.

Folkehøgskolene skaper verdier. Folkehøgskolene bidrar til at flere gjennomfører videregående skoler og en raskere gjennomføring av studier og fagopplæring med færre studieskift bort fra det studiet man påbegynte. Dette forteller at både evne og vilje til å fullføre utdanning styrkes hos de som har folkehøgskoleåret i bagasjen. At flere fullfører, og på kortere tid, bidrar til sterkere verdiskaping og bedre anvendte investeringer.

Folkehøgskolene skaper verdier både for den enkelte og for fellesskapet. Danningsprosjektet vårt vil øke den enkeltes opplevelse av mening og medmenneskelighet. Dette er og verdiskaping, og knytter den enkelte til fellesskapet. Lover og rettsvesen forvalter våre ambisjoner om å gi alle like rettigheter og muligheter. Den basale friheten, lovens likhet for alle og brorskapets omsorg er verdiene vi bygger på. Dette danner grunnlag for lovverket og regulering av markedet slik at dette ikke hever seg over lovverk og rettsvesen. Her ligger balansen.

Folkehøgskolene i Norge driver balansekunst hvert eneste år. Vi snur kappen etter vinden for å sikre elevsøkning og strekker oss langt for å tekkes elevene gjennom spektakulære linjer og reisemål; markedet rår. Og når vi har fått elevene ‘innomhus’ søker vi å omdanne ‘folkegøyskole’ til folkehøyskole gjennom å dele innsikt og ferdigheter i fag og medmenneskelighet, som er målet for dannelsen.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er lovstridig. Folkehøgskoleloven sier at Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. (§4) Hvis forslaget blir stående reduseres støtten til folkehøgskolene med nesten 35 millioner på ulovlig grunnlag, mens vi må justere lønninger og betale regninger i hht kostnadsutviklingen.

Studiefinansieringen er foreslått redusert fra 10 til 9 mnd. Vi underviser minimum 185 undervisningsdager i løpet av 33 uker, men antall skoledager i internatet er mere enn 210 dager. Vi er internatskoler, underviser både lørdager og kvelder og syr skole og internatliv sammen slik Lov om folkehøgskoler sier: Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. (§2b)

Våre sentrale avtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene definerer undervisningsåret til 33 uker. Å utvide skoleåret for å beholde 10 mnd studiefiansiering vil bety at nytt avtaleverk må på plass, medføre økte utgifter til pedagoger, økte bo- og personellkostnader utover pedagogkostnader, og at inntektsgrunnlaget svekke om sommeren med en måned, inntekter skolene er helt avhengige av for å skaffe balanse i regnskapet.

En evt reduksjon av studiefinansieringen på 10% må elevene bære. Et år på folkehøgskole koster rundt 100.000 kr. Et kutt i studiefinansieringen vil øke kostnaden for den enkelte elev og etter all sannsynlighet svekke søkningen til skolene. Slik vil kuttet ramme den enkelte skole til slutt.

Kortkursvirksomheten er hjemlet og regulert i Lov og forskrift. Kortkursvirksomheten er vital for mange skoler og står i et langsiktig økonomisk perspektiv; elevtilskuddet kommer etterskuddsvis 2, 3 og 4 år etter gjennomført kurs. Å endre praksis uten å først endre lov og forskrift er ulovlig. Å legge inn en tilbakevirkende kraft i fht allerede avholdte kortkurs er å holde oss for narr.

Folkehøgskolene driver med kortkurs i ulikt omfang. I snitt utgjør kortkursene 10% av undervisningen. Folkehøgskolen skal være åpen for alle, skolen er pensum- og eksamensfri. Den omtalte reisevirksomhet er relevant når innholdet på reisen har et ‘folkehøgskoleinnhold’. Kortkurs er, og skal være folkehøgskole med et pedagogisk innhold.

Regjeringens foreslåtte kutt har vi ikke råd til. Mange skoler ligger langt etter når det gjelder modernisering til 2014-standard bla a fordi statlig overføringer ikke har vært justert i hht kostnadsutviklingen i riktig grad. Hvis forslaget blir stående er vi redd for føringer som vil gi folkehøgskolene en helt uforutsigbar fremtid.

Det statlige grunnlaget i lov, forskrift og overføringer må være forutsigbart. Og regjeringen som forvalter lover og midler må være til å stole på!

Voss 25. oktober 2014.

For folkehøgskolene i Hordaland

– verdens største folkehøgskolefylke

Lasse Sandberg

rektor Voss Folkehøgskule