Appell for folkehøgskolen

Synne Larsen Mariussen skal holde appell på demonstrasjonen mot kutt i folkehøgskolen 17. oktober 2017

Det er slik jeg ser det en del av en skummel tendens i politikken som føres i dag, der alt som ikke gir målbare resultater og økonomiske utslag på kortsikt, skal fjernes. Folkehøgskolene har ikke prøver og eksamener, så vi kan ikke bevise for politikerne på Stortinget hvor mye faglig utbytte vi som elever har. Etter endt år vil vi heller ikke ha et vitnemål som i seg selv kvalifiserer til videre studier eller som fører direkte til en sikker jobb. Så hva er det egentlig ved folkehøgskolen det er verdt å verne om?

Å bli voksen

Det er noe med det å skulle bli voksen som skremmer de fleste. Hele livet har alle valg du har tatt vært i dialog med familie, skole og samfunn. Så står du der etter videregående med et vitnemål i hånda og får beskjed om at nå er alle valg dine. Nå må du ta ansvar for ditt eget liv.

Folkehøgskolen er det eneste utdanningstilbudet i denne overgangsfasen før videre studier og arbeidslivet.

I denne usikre perioden av livet der alle famler med sin egen selvstendighet har alle noen utfordringer. Av dere som er her i dag, er mange av dere elever på forskjellige folkehøgskoler. Blant dere finnes det noen som en gang i løpet av de første ukene hadde helt panikk fordi dere ikke skjønte hvordan dere skulle vaske klær. Det er også noen her som er så slitne og lei etter videregående at tanken på videre studier er kvalmende. Mange forstår ikke hvordan man setter sammen en god cv eller skriver en jobbsøknad. Noen har ulike sammensatte lærevansker og trenger ekstra oppfølging og boveiledning. Det er også mange som har psykiske og eller sosiale utfordringer. Og alle hører hjemme på folkehøgskole.

Slitt med å passe inn

Gjennom mitt tjueårlange liv har jeg slitt veldig med å passe inn, spesielt i skolen.

Jeg er autist og sliter dermed med en del sosiale situasjoner, og er vant med å bli behandlet og å føle meg annerledes. Men så kom jeg på Toneheim folkehøgskole, og en hel ny verden åpnet seg for meg. Plutselig var jeg en del av noe, jeg var innenfor. Det var en selvfølge at alle skulle med, uansett hvilke synlige og usynlige særheter en har.

Fordi vi både har undervisning sammen og bor sammen, blir folkehøgskolen en helt unik læringsarena på alle områder, både faglig og sosialt. Jeg kan lære deg hvordan vaskemaskinen fungerer, så kan du hjelpe meg med å forstå ironi. Vi kan jobbe sammen med den oppgaven vi fikk i timen i stad, og hvis du trenger å snakke med noen, så er jeg her.

Jeg har lært mer enn jeg trodde var mulig

I løpet av de månedene jeg har vært på folkehøgskole har jeg lært mer enn jeg trodde var mulig. Jeg har hatt en god faglig utvikling fordi jeg slipper å bekymre meg for prøver og eksamener. Jeg har lært og erfart så mye om hvordan det er å ta ansvar for meg selv og hvordan det er å bo sammen med andre. Men ikke minst lærer jeg hver eneste dag hvordan jeg kan takle og leve med de utfordringene jeg har. Det er altså snakk om utviklingen av mer enn bare studenten eller arbeidstakeren; det handler om hele mennesket. Det handler om at jeg, og alle dere som er her i dag, skal gjennom dette året skape et grunnlag for å takle alle sidene ved voksenlivet. Og det har en verdi. Du kan ikke måle den og skrive en rapport om den som kan leses på Stortinget, men det har en verdi. Og vi må verne om den.

Dette er appellen til Synne Larsen Mariussen ved demonstrasjonen mot kutt i folkehøgskolen 17. oktober 2017.