Alt du som rådgiver trenger å vite om folkehøgskole

1. Hva er folkehøgskole?

Folkehøgskole er verdens frieste skoleslag. De ble startet på 1800-tallet som en protest mot skoler der fokus var pugging til eksamen.

I dag har folkehøgskolene fortsatt ingen eksamen eller karakterer. Vi mener elevene lærer mer fordi de har lyst til å lære, heller enn å skulle pugge for å få gode karakter.

På folkehøgskolene lærer elevene ved å gjøre. Det betyr at de får prøve ting i praksis i stedet for å bare lese om dem. Ofte kan det bety studieturer i Norge eller andre land.

Folkehøgskolene er internatskoler. Det betyr at elevene bor på skolen og spiser der. Man lærer mye om seg selv og andre ved å være sammen med andre hele døgnet.

Elevene får også et tett forhold til lærerne og de andre ansatte, som ikke er der kun til undervisningstimene. De ansatte er også til stede i matsalen, på elevkvelder, morgensamlinger og til en god prat når elevene skulle trenge det.

2. Når lønner det seg å søke på folkehøgskole?

Man kan søke på folkehøgskole for kommende år fra 15.oktober. Folkehøgskolene har løpende søknadsfrist, men starter opptaket til neste skoleår fra 15. november. Deretter gjelder løpende opptak.

Det lønner seg å søke tidlig om eleven ønsker å sikre seg plass på en av de mest populære linjene.

Folkehøgskolene tar nemlig opp elever etter når de har søkt på skolen. Man har derfor større sjanse for å få plass om man søker før 15. november enn i mai.

1.juni samles alle ledige skoleplasser i et eget «restplasstorg».

3. Folkehøgskole og Forsvaret

Mange elever er innkalt til førstegangstjeneste, men har lyst til å gå på folkehøgskole i tillegg. Det er mulig å kombinere, både ved halvtårskurs, eller å ta folkehøgskole enten før eller etter. Man kan også få folkehøgskoleåret godkjent om man må inn i tjeneste i april. 

Elever som har betalt innmeldingsavgiften til folkehøgskolen eller begynt som elev før de møtte på sesjon, kan få utsettelse fra Forsvaret.

Les mer om hvordan de kan kombineres her.

4. Hvordan er det sosiale livet på folkehøgskolen?

Folkehøgskole er både elevenes skole og hjem når de går der. Det betyr at de bor og spiser på skolen. Noe av det mest sentrale med å gå på folkehøgskole er å få være sosial. Elevene bor sammen med dem de går på skole med.

På de fleste folkehøgskoler bor elevene på dobbeltrom, men på noen folkehøgskoler er det enkeltrom eller du kan be om enkeltrom. De deler gjerne toalett og bad med andre elever, enten det er toalett og bad på rommet eller i avdeling.

Det betyr ikke at de er sammen med de samme menneskene hele tiden. De kan ha linjefag med noen og valgfag med andre.

Kveldene kan inneholde alt fra elevfester, konserter og arrangementer til rolige kvelder med brettspill og strikketøy.

5. Hvorfor har folkehøgskolene studieturer?

Folkehøgskolene handler om å lære ved å gjøre. Noen ganger må du reise til andre plasser for å oppleve eller gjøre noe du ikke får gjort på skolen. Studieturene kan være lokale turer i nærområdet, turer til andre plasser i Norge eller studieturer som går til andre land.

Folkehøgskolenes studieturer er ikke ferieturer. Det er turer der elevene lærer noe om stedet de reiser til – og om seg selv.

Folkehøgskolene har den store fordelen at de har god kunnskap om stedene de reiser til. De kan trekke på et lokalt kontaktnett og kjennskap til lokale forhold. Det betyr at de tilegner seg kunnskap som er vanskelig å skaffe på egenhånd.

Sjekk beskrivelsen av studieturene på hver enkelt linje

6. Hvorfor koster det penger å gå på folkehøgskole?

Folkehøgskole er skole og hjem i ett. Når elevene betaler for å gå på folkehøgskole så betaler de både for hybel, mat, studietur, og alt det andre de får på skolen. Prisen for å gå på folkehøgskole varierer fra linje til linje, i og med at innholdet er ulikt.

Det betyr at elevene kan velge den linjen og den folkehøgskolen som passer best til sine interesser, ønsker og økonomi.

Folkehøgskolene får statsstøtte slik at elevene ikke skal betale alt det det koster å gå på folkehøgskole. I tillegg kan du få studiestøtte fra Lånekassen.

Det er viktig å huske på at folkehøgskolene er non-profit. Det er ingen som tjener seg rike på det elevene og staten betaler til skolene. Alt skal gå til å drive god folkehøgskole til beste for elever og samfunn.

7. Kortkurs og langkurs

Folkehøgskolene har både kortkurs og langkurs. De fleste linjene varer et helt år, men flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs.

Halvtårskurs betyr at du går et halvt år på folkehøgskole istedet for et helt. Elevene velger selv om de vil gå høst eller vår – eller om de ønsker å kombinere et høst- og et vårkurs.

Halvtårskurs kan være nyttig for elever som trenger å fylle et halvt år før eller etter militæret – eller som synes et år på folkehøgskole blir for mye.

Les mer om halvtårskurs her.

8. Kan jeg ta pause fra høyere utdanning eller videregående skole for å gå på folkehøgskole?

Vi får mange spørsmål fra studenter som angrer på at de ikke valgte folkehøgskole eller som trenger en pause fra høyere utdanning. Flere folkehøgskoler er også åpne for 16-åringer og tilpasser seg spesielt denne målgruppen.

Man må ikke ha fullført videregående skole for å gå på folkehøgskole.

Elever kan også ta pause fra videregående skole, for eksempel mellom 2. og 3. klasse. På videregående skole kan elevene ta to års pause uten at det går utover ungdomsretten til plass på videregående skole.

De fleste universiteter og høgskoler tillater også permisjon fra studiene, men skiller mellom begrunnet eller ubegrunnet permisjon. Det kan også være forskjell på studieprogram og studiested. Her kan det være lurt at du som rådgiver tar en prat med elevene om reglene som gjelder for din skole.

9. Poeng og stipend på folkehøgskole

Elever kan få stipend og lån fra Lånekassen uansett om de går et halvt eller et helt år på folkehøgskole. Støtten fra Lånekassen blir utbetalt som lån, men når du har fullført året på folkehøgskole uten for mye fravær, så blir 40 prosent av lånet gjort om til stipend som du ikke skal betale tilbake. Sjekk informasjonen om lån og stipend til folkehøgskole.

De får to tilleggspoeng dersom de fullfører året på folkehøgskole uten for mye fravær. Disse poengene vil telle med på vitnemålet til ordinær kvote. Elevene vil fortsatt kunne bruke førstegangsvitnemålet dersom det lønner seg for dem. Sjekk beregningen av poeng hos Utdanning.no.

Elevene får dessverre ingen tilleggspoeng dersom du velger å gå et halvt år på folkehøgskole.

10. Hvordan søker man på folkehøgskole?

Det er veldig enkelt å søke folkehøgskole. Elevene finner den linjen de ønsker å søke på på folkehogskole.no. Deretter klikker de på «send søknad». I søknadsskjema skriver elevene noen opplysninger om seg selv. De blir også bedt om å fortelle hvorfor de har søkt. Det er fordi skolen skal bli litt kjent med elevene.

Det er mulig å søke på mer enn en linje.

Folkehøgskolene starter opptaket 15. november. Hver enkelt skole har sitt eget opptak så elevene kan oppleve å få tilbud fra mer enn en skole. Når de får tilbud om plass på en folkehøgskole så får de gjerne litt tid til å tenke seg om.

Hvis elevene velger å si ja til en plass på en folkehøgskole så må de betale innmeldingspenger. Når det er betalt så har de fått plass på folkehøgskolen og kan begynne å glede seg!

11. Når betaler elevene for folkehøgskolen?

Hvis elevene får tilbud om plass på en folkehøgskole, kan de velge om de vil takke ja eller nei til plassen. Elevene betaler et innmeldingsgebyr på cirka 2500 kroner når de takker ja til plass.

De betaler for selve folkehøgskolen en gang i måneden mens de går på skolen. På de fleste folkehøgskoler betaler elevene rett etter at de har fått utbetalt støtten fra Lånekassen.

Noen skoler ber om at første innbetaling skjer før elevene begynner på skolen i august, men resten av innbetalingene skjer mens de går på skolen.