Maia Stavang (21) langer ut mot innføringen av fraværsgrensen. Hun mener norsk skole mangler det hun fant på folkehøgskolen: kreativ frihet og praksis.
– Fraværsgrensa tar utgangspunkt i at alle er like, og behandler alle likt. Jeg ble oppriktig lei meg da jeg forsto hva det var regjeringen innførte, sier Maria.
– Det er så mange som sliter seg gjennom videregående. De er både utslitte og utbrente, og vet nesten ikke hvor de skal gjøre av seg. Hvordan skal straff for fravær være et svar på det de sliter med, spør hun oppgitt.
Selv hadde også Maria det vanskelig på videregående.
– Jeg fullførte, men hadde det absolutt ikke bra. Hadde fraværsgrensen kommet mens jeg gikk på videregående, hadde jeg neppe kommet meg gjennom, sier hun.
– Jeg slet mye med depresjon. Hvis jeg hadde blitt tvunget til å gå til legen for å dokumentere sykefraværet mitt, ville det bare vært følelsen av nok et nederlag. Jeg klarte ikke se på meg selv som god nok. Denne regelen er det motsatte av å bygge folk opp, sier hun engasjert.
– Jeg ble en ny gutt etter folkehøgskolen
I dag jobber Maria med standup, og er blant annet aktiv i sosiale medier under navnet Piateed. Hver uke deler hun en film om et samfunnsaktuelt tema, eller en typisk hverdagssituasjon. På Facebook blir filmene sett av nærmere 100 000.
Filmen om fraværsgrensa har skapt mange reaksjoner.
https://www.youtube.com/watch?v=dMujzH-fAbo
– Jeg har fått en del meldinger, og flere har kommet bort til meg på gaten og takket og sagt de er enige, sier Maria.
Hun er ikke i tvil om at det nytter å engasjere seg.
– Jeg ønsker å bruke stemmen min som en offentlig person i saker som jeg mener noe om, sier hun.
– En del av følgerne på siden min er yngre personer, og jeg ønsker å fortelle dem at det er flere mulige veier du kan ta for å komme dit du vil. Selv om du ikke lykkes på skolen er det mulig å lykkes andre steder, sier hun
Selv opplevde hun folkehøgskolen som et viktig veiskille.
– Flere som har det som meg og mistrives på videregående, burde kanskje bryte opp et år og reise på en folkehøgskole. Der kan du lade batteriene og komme tilbake mer motivert for å fullføre, sier hun.
Like sikker som Maria er på at fraværsgrensen er en dårlig idé, er hun på at flere andre konkrete virkemiddel kunne fått tilbake motivasjonen i skolen.
– Det er altfor lite praksis i skolen i dag. Selv om ikke allmennfag er praktisk rettet mot et spesifikt yrke, går det an å innføre mer praktisk læring i fagene, sier hun.
– Jeg savner rett og slett kreativ frihet. Hvorfor skal vi bare vurderes gjennom skriftlige eller muntlige prøver?
– I historie kunne man for eksempel satt opp et skuespill for å skildre ulike hendelser og personer i pensum. Noen andre ville kanskje levere en tegning som viste minst like mye kunnskap som de får ned under en skriftlig prøve. Eller hva med å få utfolde seg gjennom å lage en film, sier hun engasjert.
– For meg ville det hjulpet mye på motivasjonen å ikke ha innleveringer og vurderinger i absolutt alle temaer i hvert enkelt fag. Det ble rett og slett for mye. Jeg hadde aldri tid til å fordype meg i et emne, sier hun.
– For å komme gjennom alt var jeg nødt til å sitte med skolearbeid hver eneste ettermiddag. Jeg ble ikke motivert av å pugge informasjon som jeg skulle spytte ut igjen i prøver og innleveringer. Det ble jo likevel glemt etter kort tid, sier Maria.
– Jeg tror mye ville sittet bedre om vi fikk fordype oss i noe og jobbe med det over lengre tid.
Maria snakker varmt om året sitt på Ringerike folkehøgskole på linja Stand Up og revy.
– På folkehøgskolen fikk jeg for første gang jobbe med det jeg hadde lyst til, uten at det hang noe karakterpress over meg, sier hun.
– Her fikk vi fordype oss og jobbe lenge med et prosjekt før det skulle vises frem. Da får du ro på deg til å være kreativ, sier Maria.
– Mangelen på karakterer gjør at du slipper det presset du er vant til, og lærer deg å tenke på en annen måte. Her fikk vi rom til å vise hva vi kunne, uten at det var i form av prøver.
Kombinasjonen av lystbetonte fag og læring i praksis var viktig for Marias motivasjon.
– For første gang fikk jeg erfare hva motivasjon kan gjøre med deg og det du jobber med. Man må ha passion for å få til noe ordentlig godt, sier hun.
– Her var det mye tid og rom for utvikling, og det gjør deg uten tvil bedre i et fag, legger hun til.
– Folkehøgskole er kanskje det stikk motsatte av å bli brutt ned i den videregående skolen. Her lærer man at man kan!
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.