Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Hvis du snakker med en folkehøgskoleelev på vei til skoleåret sitt, vil du få høre mye om det spennende fagtilbudet hun har valgt. Hvilken «linje» hun skal gå på. Når du treffer de samme elevene etter skoleåret, er det «alt det andre» de oftest forteller om. Denne artikkelen handler om det skolene har felles, på tvers av et stort, faglig mangfold.

Folkehøgskolen er et fritt skoleslag. Undervisningen er i stor grad aktivitets- og erfaringsbasert og tar i bruk mange ulike læringsarenaer. Lystbetont læring i et fellesskap gir faglig utvikling, bedre samarbeidsevner og mer aktiv deltakelse i samfunnet.

Folkehøgskolen gir faglig utvikling

De tre siste årene har elevenes tilfredshet med skoletilbudet blitt undersøkt av det uavhengige analysebyrået EPSI. Resultatene er også sammenlignet med tilsvarende undersøkelser for annen høyere utdanning, og folkehøgskolen skårer best på nesten alle indikatorene. Elevene gir gode tilbakemeldinger om det faglige innholdet og enda bedre om lærernes kompetanse. Elevene har valgt både skolen og fagene selv. Det gir selvsagt en god motivasjon som utgangspunkt for læring.

Les EPSI-undersøkelsene om folkehøgskoler og annen type høyere utdanning

Faglig utvikling er en viktig del av folkehøgskolen

Folkehøgskolen gir læringsglede

Muligheten til å velge fag ut fra interesse, sammen med fraværet av karakter- og eksamenspress gir et trygt og stimulerende læringsmiljø. Mot slutten av forrige skoleår ble det gjort en undersøkelse blant elevene på 25 folkehøgskoler i Norge. Omtrent tre av fire svarer at de har fått en mer positiv holdning til læring, og et enda høyere tall sier at de får «mye ny kunnskap» i faget.

Hvert år erfarer folkehøgskolene at elever som hadde droppet ut av tidligere skolegang, får motivasjonen tilbake og tar fatt på neste etappe i utdanning eller arbeidsliv med fornyet selvtillit.

Les undersøkelsen om folkehøgskole og læringsglede

Odd Nordstoga om læring og motivasjon.

Samarbeidsevner og sosial kompetanse

Folkehøgskoleloven forutsetter at skolene har internat, at de aller fleste elevene skal bo der og at internatet skal «integreres i det totale skolearbeidet». Internatlivet er noe mer enn en praktisk løsning for kost og losji, det er en læringsarena.

I 2010 gjorde NTNU Samfunnsforskning AS et forskningsarbeid om elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten framhever særlig selvtillit, sosial kompetanse og «mestringsforventning» som effekt eller utbytte av folkehøgskoleåret. Det er også interessant at det var små forskjeller på om respondentene hadde gått på folkehøgskole for tretti år siden, eller ganske nylig. I løpet av den samme perioden er folkehøgskolenes fagtilbud vesentlig endret.

Les undersøkelsen fra NTNU Samfunnsforskning om elevers utbytte av folkehøgskolen

Man lærer mye av å bo sammen med fremmede, man lærer for eksempel å samarbeide

Samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse

I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, har alle landets folkehøgskoler deltatt i ett eller flere «demokratiprosjekter». Dette har også inngått i at folkehøgskolen i Norge har feiret sitt 150-årsjubileum. Det å sette folk bedre i stand til å ta del i både rettigheter og plikter i det framvoksende demokratiet, var et uttalt mål da de første folkehøgskolene ble startet. I undersøkelsen blant fjorårets elever sier et stort flertall seg enige i at undervisningen er et godt eksempel på demokrati.

Folkehøgskolenes faglige og pedagogiske frihet gir gode muligheter til å involvere elevene i beslutningsprosesser som kan angå både faglige prioriteringer og samspill og utvikling av fellesskapet i en skoletilværelse som er 24/7. Demokrati er ikke først og fremst noe man lærer om, men noe man må inviteres til og øve seg i. Her gir folkehøgskolen gode muligheter.

I følge NTNU undersøkelsen så er folkehøgskoleelever mer aktive i samfunnet enn andre.

Folkehøgskoleelever er mer aktive i samfunnet

Tor Grønvik, daglig leder i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole