Folkehøgskole-elevene taper på regjeringens budsjett

Folkehøgskoleelever og -ansatte demonstrerte mot kutt i folkehøgskolene

Folkehøgskole er en verdi- og internatbasert helhetlig og fri læringsarena for faglig, personlig og demokratisk danning til aktive samfunnsborgere i en bærekraftig verden, der den erfaringsbaserte og likeverdige dialogen er sentral. Ungdom bruker folkehøgskolen til å finne sitt arkimediske punkt i tilværelsen – til å finne sin orientering og motivasjon i en sammensatt verden mht. utdanning, jobb og samfunnsliv.

Regjeringen Solberg foreslår å kutte i støtten

Nå foreslår Regjeringen Solberg å kutte 25 millioner i støtten til folkehøgskolene og 11 millioner i stipend til andreårselever i framlegg til statsbudsjett for neste år. Det er heller ikke lagt inn justering for økt elevtall som er beregnet til 9 millioner kroner. Til sammen mangler det 45 millioner for å opprettholde tilbudet som i dag.

Folkehøgskolerådet har hele tiden vært tydelig på at summen av endringene som rammer folkehøgskolene og elevene er tredelt:

1. Regjeringen forslår et kutt på 25 millioner kroner i tilskuddet til folkehøgskolene. Dette rammer skolene direkte. Hvordan de ulike skolene rammes avhenger av hvordan kuttene fordeles. Etter dagens regler vil kuttet ramme alle skoler og elever.
2. Noen av andreårselevene på folkehøgskolene fratas muligheten for studiestøtte. Regjeringen har selv beregnet kuttet til å være på 10,8 millioner. Dette rammer elevene og folkehøgskolene vil miste elever.
3. Folkehøgskolene har i beregningsgrunnlaget for budsjettet i 2018 flere elever enn i grunnlaget for 2017. Det økte elevtallet har regjeringen ikke tatt hensyn til. Dette innebærer at det mangler 9 millioner kroner for å opprettholde dagens tilbud.

– Summen av de tre punktene ovenfor er 45 millioner kroner. Vi har bedt om at dette rettes opp i budsjettbehandlingen i Stortinget. Vi opplever enorm støtte fra opinionen og fra en samlet opposisjon. Det setter vi stor pris på, sier Brandt.

– Vi har kontaktet Faktisk.no om deres sak om innslaget i NRK Dagsrevyen 17. oktober. Vi opplever at Faktisk.no baserer seg på uttalelser fra Henrik Asheims politiske rådgiver, og lar disse være grunnlaget for nettsidens konklusjon. Faktisk.no er nå orientert om hvor de kan finne belegg for våre utspill i lov, forskrifter og regler i Utdanningsdirektoratet. Vi er selvfølgelig til rådighet om de trenger ytterligere fakta om hvordan folkehøgskolene finansieres, sier Brandt.

Brandt er avvisende til Regjeringens idé om at kuttet kan tas utelukkende på kortkurs. Stortinget har bestemt at folkehøgskolene skal kunne tilby kurs av ulik varighet til alle over 16 år. Dersom Regjeringen vil endre dette må de få Stortinget til å endre oppfatning i forhold til intensjonen med loven. Brandt advarer også mot å gi kuttene tilbakevirkende kraft.

Daglig leder i Folkehøgskolerådet, Øyvind Brandt, er avvisende til Regjeringens idé om at kuttet kan tas utelukkende på kortkurs

– Måten folkehøgskolene er finansiert på gjør at det med dagens ordning ikke bare er å kutte i kortkursene, uten at det i praksis får tilbakevirkende kraft med store konsekvenser for noen skoler. Han er videre opptatt av hvilket signal Regjeringen sender:

– Folkehøgskolene opplever i disse årene stor økning i interessen. Det er mer enn noen gang behov for den frie og brede lærings- og danningsarenaen som folkehøgskolene representerer. Regjeringens belønning for suksessen er å kutte i støtten. Her har de mulighet til å belønne og videreutvikle en suksess, heller enn å kutte i den, avslutter Øyvind Brandt, leder i Folkehøgskolerådet.

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Kontakt:  Øyvind Brandt, leder i Folkehøgskolerådet, tlf 90077694, ob@folkehogskole.no