Det du betaler for når du går på folkehøgskole er mat, at du bor på skolen, studiereiser og utstyr til linja. Støtten fra Lånekassen dekker det meste av disse utgiftene.
Det er forskjell på hva de ulike linjene koster fordi prisen for studieturer og utstyr er ulikt fra linje til linje.
I snitt koster folkehøgskole 13 265 kroner per måned i 10 måneder. Prisen inkluderer mat og rom for hele året. Tallet er for skoleåret 2023/24.
Når du takker ja til skoleplassen må du betale et administrasjonsgebyr på rundt 2500 kroner. Resten av pengene behøver du ikke å betale før du begynner på skolen med noen få unntak.
De fleste folkehøgskolene lar elevene velge mellom månedlige innbetalinger i åtte måneder, eller halve beløpet ved starten av hvert semester. De fleste skolene tilpasser innbetalingene til utbetalingene fra Lånekassen.
Du får støtte fra Lånekassen når du går på folkehøgskole. For skoleåret 2024/2025 kan du få utbetalt inntil kr137 900 fra Lånekassen.
60 prosent av denne summen er lån, 40 prosent er lån som kan blir omgjort til stipend når du får godkjent året ditt på folkehøgskole.
Det er mulig å søke om å få kun den delen av støtten/ basislånet som kan bli gjort om til stipend. Du kan da få utbetalt inntil 40 prosent av basislånet. I så fall velger du «Kun lån som kan bli til stipend» når du er inne på Lånekassens søknadsskjema.
For å få omgjort lån til stipend, kan du ikke ha udokumentert fravær som overstiger 10 prosent.
Studier ved universiteter og godkjente høgskoler gir deg rett til støtte fra Lånekassen til å ta 480 studiepoeng. Det er det samme som åtte år med fulltidsstudier. Året på folkehøgskole teller som ett av disse årene.
Lånekassen behandler søknaden straks den er sendt inn, men utbetalingen starter ikke før du har møtt opp på første skoledag.
Om du har sendt søknad, men har valgt feil skole, feil linje eller har byttet skole eller linje, må du sende en ny søknad.
Du må ha fått skoleplass før du søker, og du kan tidligst søke fra midten av mai. Siste frist for å søke er:
Søk om lån og stipend fra Lånekassen
Lånet fra Lånekassen er rentefritt mens du går på folkehøgskole, og også om du går videre på universitet eller på høyskole.
Du begynner først å betale tilbake på lånet når du er ferdig med utdannelsen din.
Hvor mye lommepenger du trenger i løpet av folkehøgskoleåret vil variere etter hvor stort forbruk du har, hva du liker å gjøre på fritiden og hvor sentrumsnært skolen din ligger.
Med mat, rom og undervisning inkludert i prisen, er det i utgangspunktet ikke så mye du trenger utenom.
Mange av aktivitetene gjennom skoleåret er også inkludert i prisen.
Men du vil trenge penger til toalettsaker, vaskemidler og aktiviteter på kveldstid som kino og kafe. Og det kan være vanskelig å få tid til å jobbe i løpet av skoleåret, siden det skjer så mye gjennom hele året.
I tillegg kan det hende at du vil trenge noe utstyr til linjen du skal gå på, og det er lurt å beregne litt ekstra lommepenger til studieturene gjennom året.
For å få to tilleggspoeng for folkehøgskoleåret, kan du ikke ha mer enn 10 prosent fravær.
Om du har nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan du få ekstra stipend fra Lånekassen.
Lånekassens stipend for nedsatt funksjonsevne
NAV kan dekke ekstrautgiftene for ett skoleår på folkehøgskole til den som trenger et slikt opphold for å fungere bedre i dagliglivet. Dette kan være tilrettelegging for deg som har en fysisk funksjonsnedsettelse eller deg som skal gå på en botreningslinje.
Søknadsskjemaet gjelder altså for alle som trenger tilrettelegging som utgjør ekstrakostnader for skolen. I spesielle tilfeller kan du få stønad i to år. Det andre året dekkes kun hvis du ikke har gjennomført det første året som forventet.
Elever med store syns- eller hørselvansker kan også få støtte av NAV for å gå på folkehøgskole.
Noen folkehøgskoler mottar særtilskudd av staten fordi de har en stor andel elever med funksjonsnedsettelser.
Det innebærer at elevene på disse skolene ikke trenger å søke og få innvilget støtte fra NAV for å kunne gå på folkehøgskole.
Dette gjelder følgende skoler:
Som norsk statsborger og elev på folkehøgskole i et annet nordisk land har du i de fleste tilfeller samme rettigheter til lån og stipend som om du skulle gått på en norsk folkehøgskole.
Nordiske elever kan søke på norske folkehøgskoler på lik linje med norske elever. Les mer om hvilke støtteordninger som gjelder.
Elever fra Sverige, Finland og Færøyene søker skolemyndighetene i sitt eget land om støtte til opphold ved en folkehøgskole i Norge. Elever fra Åland søker Landskapsregjeringen om støtte.
Danske elever (inkludert færøske og grønlandske) kan søke om stipend via Nordisk Højskolestipendium for å gå på folkehøgskole i et annet nordisk land.