– Før var jeg ganske skeptisk, jeg ante ikke hva folkehøgskole var, sier tyrkiske Mevlüt Darici. Nå angrer han på å ikke ha gjort noe lignende selv.
– Tidlig i fjor vinter startet sønnen min å snakke om folkehøgskole. Han ble ikke kalt inn i militæret, og ønsket å studere spillutvikling. Jeg var temmelig skeptisk, og ønsket at han heller skulle starte på universitetet, forteller Mevlüt Darici.
Selv om Darici har bodd i Norge nærmere 20 år, visste han veldig lite om folkehøgskole. De eneste gangene han hadde hørt snakk om skoleslaget, var i jobbintervjuer ved Aktivitetetskolen på Bekkelaget skole i Oslo. Her er han selv baseleder, og mange snakket varmt om et år på en drama- eller musikklinje. Mer visste han ikke.
– Kona mi er norsk, og hun kjenner flere som har gått på folkehøgskole. Dermed var hun også mer positiv. Jeg var redd året skulle være bortkastet, og håpet han heller ville velge universitetet, fortsetter Darici.
På jobb ble han derimot beroliget da han nevnte at sønnen vurderte folkehøgskole. Kollegaene var fulle av lovord, og han fikk han mange forsikringer om at det ville bli bra. En av dem fortalte til og med om sitt folkehøgskoleår som «det beste i sitt liv».
– I ettertid ser jeg at de fikk rett. Nå er jeg glad for at han valgte folkehøgskole, sier Darici.
Se alle linjetilbud innen data, esport og spillutvikling på folkehøgskole
Søknaden til folkehøgskolen ble sendt, og i høst startet sønnen på Spillutvikling ved Namdals folkehøgskole nord i Trøndelag. Han stortrives, og har knapt tid til å sende livstegn hjem til Oslo. I høstferien lengtet han tilbake til skolen etter bare to dager.
– Da han kom hjem på ferie første gang var det en merkelig opplevelse. Han satt omtrent ikke stille, men ville ha meg med ut på tur. Tidligere ville han aldri ut, uansett hvor mange ganger jeg spurte, smiler Darici.
Det er ingen tvil om at sønnen har lært mye de siste månedene. Først og fremst faglig, men også både sosialt og praktisk. Darici håper de får flere gåturer sammen. Samtidig gleder han seg over fortellinger om klesvask, kjøkkenvakter og oppvask.
– Det ser ut som om de lærer mye der oppe som han tidligere fikk servert på gullfat her hjemme. Han har for eksempel aldri vasket klær før. Nå må han! Supert å ha med seg når han senere skal flytte for seg selv, stråler Darici.
Les mer om Namdals folkehøgskole
At man bor på internat på en folkehøgskole var noe av det som skremte Darici før skolestart. Han så for seg mye festing, bråk og rot. Et besøk på Namdals folkehøgskole i høst avkreftet alle fordommene.
– Det var veldig rolig der, og folk så ut til å trives. Dessuten var det langt fra noen fyllefest. Det er forbudt med alkohol på skolen, og dermed heller ikke noe problem i huset de bor i, sier han.
– Nå føles det trygt at han er der. Jeg vet de blir tatt godt vare på.
Sønnen forteller at de holder på med noe hele tiden. Ukene går altfor fort! Er han ikke foran en skjerm i klasserommet, er det hektisk aktivitet i peisestua. Gjerne med et brettspill klassen har laget selv. Dessuten er det både turer og valgfag. Det siste overrasket Darici.
– Han har valgt styrketrening og japansk hekling. Jeg må si jeg er imponert! Riktignok har han en god karakter i gym, men han er ikke så veldig sportslig av seg. Nå velger han altså trening frivillig. Det er tydelig at folkehøgskolen har gitt han nye interesser.
Les også: Fra folkehøgskole til drømmejobben
I dag er ikke lenger Darici i tvil om at folkehøgskole var et godt valg for sønnen. Det er rett og slett en unik mulighet til å møte jevnaldrende fra hele landet. Han ser allerede hvordan medelevene har hatt en positiv påvirkning.
– Jeg kjenner mange ungdommer som har tatt et friår. Ofte opplever de det som å ha kastet bort et år. Det var også min bekymring for folkehøgskolen. I stedet er det akkurat det motsatte som har skjedd, sier Darici, og utdyper:
– Her opplever jeg at sønnen min får fordype seg i det han vil studere videre. Han lærer mye, og blir trygg på at valget hans er riktig. Det er slett ikke bortkastet! Da jeg besøkte klassen så jeg også hvordan de snakker fagspråk seg imellom, og læreren underviser mest på engelsk. Det er jo språket i bransjen, så det er topp for videre studier.
Den sosiale læringen ved å bo på skolen og være sammen med andre elever døgnet rundt, har også Darici stor tro på.
– Hadde han vært hjemme i Oslo dette året, hadde hverdagene bestått i to ting: å være på skolen eller hjemme. Det samme tror jeg hadde vært tilfellet om han hadde startet rett på NTNU etter videregående. På folkehøgskolen har han fått veldig mye ekstra. Jeg håper han tar med seg flere av fritidsinteressene videre!
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
– Årene på folkehøgskole har vist meg at fotball ikke er det…
– På videregående handler det mye om hvor flink du er, mens…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
Studiestøtten til folkehøgskoleelever økes med 10 prosent for skoleåret 2025/2026.
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.