Årsstudium eller folkehøgskole?

Slik reglene i Lånekassen er nå, blir du straffet dersom du ikke fullfører en grad, selv om du står på alle eksamener. Dersom du hopper av et studium, får du omgjort en mindre del av lånet til stipend.

Da er det viktigere enn før å være helt sikker på at du har valgt riktig før du begynner på et bachelor- eller masterstudie.

Derfor velger mange ungdommer heller et år på folkehøgskole, eller et årsstudium på universitet eller høgskole, mens de vurderer hva de har lyst til å studere etterpå.

Her kan du lese om likhetene og forskjellene mellom årsstudium og et år på folkehøgskole.

Lengden

Et år på et universitet eller en høgskole starter som regel i august og avsluttes i juni.

Folkehøgskoleåret starter også på høsten og avsluttes i mai. Året er litt kortere fordi folkehøgskolene også har undervisning på lørdager.

Studiestøtten

Du kan få lån fra Lånekassen til å gå på både folkehøgskole og et årsstudium. Deler av lånet blir omgjort til stipend etter året er ferdig.

På folkehøgskolen er kravet for å fullføre skoleåret at du har mindre enn 10 prosent fravær totalt. Fraværet regnes ikke av enkeltfag sånn som på videregående.

40 prosent av lånet blir omgjort til stipend når året godkjennes.

På et årstudium må du stå på alle eksamener og oppgaver for å få året godkjent.

Siden årsstudium ikke regnes som en hel grad, får du kun 25 prosent av lånet omgjort til stipend.

Tilleggspoeng

Både årsstudium og folkehøgskole gir deg rett på to tilleggspoeng når du skal søke på Samordna Opptak. Poengene gjelder i den ordinære kvoten som alle studenter konkurrerer i.

Du kan også få poeng for førstegangstjenesten, siviltjeneste eller fagskole, men kan ikke få mer enn to tilleggspoeng til sammen.

Du kan fortsatt søke med førstegangsvitnemålet ditt til og med året du fyller 21 år uansett om du får to tilleggspoeng.

Samordna opptak vil alltid velge det vitnemålet som gir deg best sjanse for å få plass. 

Teste ut en interesse

Både folkehøgskole og årsstudium gir deg mulighet til å teste ut et fagfelt eller et yrke du er interessert i, for å se om det er noe for deg.

Folkehøgskolene har flere yrkesrettede linjer, blant annet innen journalistikk og media, helse, redning og beredskap og psykologi og pedagogikk.

De har også valgfag, som gjør at du får testa mer enn en interesse i løpet av året.

Mange velger også årsstudium eller folkehøgskole fordi de har lyst til å prøve noe helt annet et år.

På folkehøgskole er det ingen karakterer, så det får ingen konsekvenser for vitnemålet ditt å teste ut ting du ikke vet om du liker eller er flink til.

Lære nye ting (men på ulike måter)

Undervisninga på universitetene og høgskolene består mye av forelesninger og egenarbeid, mens folkehøgskolene sin undervisning er mer praktisk der man lærer ved å gjøre noe.

All undervisning og jobbing med prosjekter skjer stort sett i fellesskap på folkehøgskolene. På et årsstudium vil det også ofte være gruppearbeid, selv om man blir vurdert mer på egen innsats.

Flytte hjemmefra

De aller fleste folkehøgskoleelever flytter for å bo på skolen, og det er også vanlig når du skal studere.

Men som student kan du også velge å bo hjemme om det ikke er langt til studiestedet.

På folkehøgskolen får du et rom reservert når du får tildelt skoleplass og kan spise alle måltider på skolen.

Mens på et årsstudium må du ordne hybel og lage maten selv dersom du velger å flytte hjemmefra. Klesvask og romvask må du ordne selv begge steder!

Få nye venner

Året på folkehøgskole eller på studiene er viktige i mange unges liv. Mange møter venner for livet og kanskje en kjæreste gjennom skolen.

Bo på skolen

Velger du et årsstudium kan du selv velge hvor du vil bo. På folkehøgskole bor du på skolen, som betyr at du har kort vei til alle undervisningslokalene. Kjekt om det er vanskelig å komme seg opp om morgenen til første time!

Du kan også bruke undervisningslokalene på kvelden, til skolearbeid eller egne prosjekter.

Folkehøgskolene har proft utstyr som brukes til undervisning, enten det er i musikkproduksjon, klatring eller bil og motor.

Bo sammen med andre

Mange som tar et årsstudium bor i kollektiv, enten med venner eller ukjente.

Man kan også bo i studentboliger, der man deler kjøkken og noen ganger bad. Andre prøver å finne seg en hybel der de kan bo alene.

På folkehøgskolen lever man alltid tett på andre, de fleste deler rom og folk samles også i fellesrommene på skolen.

Det gjør det oftere lett å bli kjent med folk og fører til et helt spesielt samhold. Samtidig er det også lov å trekke seg litt tilbake om man er av den introverte typen.

Eksamen og karakterer

Folkehøgskolene har ikke eksamen eller karakterer, noe mange setter pris på etter flere år med prøver og karakterpress.

På et årsstudium har man obligatoriske oppgaver og eksamener på samme måte som utdanninger som varer i flere år, som kan være en nyttig erfaring før du begynner på et lengre studium.

Muligheter for å jobbe

Et år på folkehøgskole er et intensivt år med kvelds- og lørdagsundervisning. Det betyr at du ikke kan regne med å jobbe mens du går på skole.

Til gjengjeld slutter folkehøgskoleåret i mai og du kan begynne sommerjobben ekstra tidlig.

På årsstudium kan du vanligvis jobbe ved siden av studiene, men året varer til ut i juni og du må derfor vente med sommerjobben til du har tatt siste eksamen.

Husk å sjekke Lånekassen sin grense for hvor mye du kan tjene for å fortsatt ha rett på omgjøring av lån til stipend!

Linjetilbud

Det finnes omtrent like mange folkehøgskolelinjer som årsstudium. Noen av fagene går igjen på både årsstudium og folkehøgskole, men mange finnes kun i det ene skoleslaget.

Her kan du se alle fagene du kan velge på folkehøgskolene dette skoleåret. Her finner du mer informasjon om årsstudium.

Fravær

På høgskoler og universiteter er som regel bare noe av undervisninga obligatorisk, og det er ingen generell fraværsgrense.

Folkehøgskolene har en grense på 10 prosent udokumentert fravær. Fraværet regnes av hele året, ikke av hvert enkelt fag sånn som på videregående.

Skolene kan også gi gyldig fravær for sykdom og andre ting som kan dukke opp gjennom året.

Man kan gjøre begge deler

Om du trenger litt mer tid til å bestemme deg for en hel studiegrad, kan du både velge folkehøgskole og ta et årsstudium etterpå, eller omvendt.

Et årstudium er 60 studiepoeng, og selv om man ikke får studiepoeng for folkehøgskole, regnes et år på skolen som 60 poeng i systemet til Lånekassen.

Om du får støtte fra Lånekassen vil du da ha brukt 120 av de 480 studiepoengene du kan få støtte for. Poengene du «har igjen» tilsvarer seks år til med studier på normert tid.

Pris

Private høgskoler og universiteter tar skolepenger for undervisninga på årsstudiene sine, mens undervisninga på årsstudium på offentlige skoler er gratis.

Det er også undervisninga på folkehøgskolen, men du må betale for andre utgifter.

Et år på folkehøgskole koster mellom 85 000 kr og 169 000, i snitt 126 884 kr (Tall fra skoleåret 2023/2024).

Pengene går blant annet til å dekke rom, mat, internett og strøm, utgifter som du også vil ha når du går et årsstudium.

I tillegg dekker pengene studieturer og andre skoleutgifter.

Du kan få støtte av Lånekassen til å gå på både folkehøgskole og årsstudium.

For skoleåret 2024/2025 er støtta til å gå på folkehøgskole 137 900 kroner.

Se mer av Norge

Du kan ta et årsstudium ved høgskoler og universiteter over hele landet, både på små og store steder.

Det finnes 85 folkehøgskoler i Norge, fra Svalbard i nord til Mandal i sør.

Du kan også velge mellom skoler som ligger i eller ved de største byene, eller skoler på små steder.